Marikaape

Planter har vært brukt i medisin så langt tilbake hukommelsen og historiene strekker seg. Arkeologer har funnet bevis på at Neandertaler mennesket brukte urter så langt tilbake som 60 000 år. Dette var funnet i Irak. Alle de rike gamle kulturene brukte urtemedisin. Urtetradisjonene som kanskje er mest kjent kommer fra Egypt, Kina, India, det gamle Persia, og Romerne. Urfolk fra hele verden har bevart urgamle urtetradisjoner. Der vestlige kulturer har sørget for bortfall av gammel kunnskap har urfolk bevart og holdt tradisjoner levende.

Urtemedisin i Europa

Mari Jerstad praktiserer Europeisk urtemedisin. Det finnes flere grener av Europeisk urtemedisin, noe av det er flettet med hverandre:

• Urtetradisjonen bevart og videreført av Leger og prester. Her er det stor innflytelse fra Gresk/Romerske leger i oldtiden. Hippokrates var veldig opptatt av naturlig helse, han er kjent som “medisinens far”. Det har også innflytelse fra Europeiske urfolk og Egyptisk medisin.
• Urtetradisjoner tilhørende urfolk i Europa. Dette inkluderer keltiske og samiske tradisjoner
• Folkemedisinske tradisjoner, ofte bevart og videreført av kvinner. Her er det en vond historie med heksebrenning og forfølgelse helt frem til nyere tider.
• Legemidler utviklet med opphav fra medisinske planter. Dette er ikke en egen urtemedisinsk gren, men verdt å nevne som en levende tradisjon med opphav i urtemedisinen.
• Kropp og sjel, vår plass i verden, og relasjon til andre arter er tema som også hører hjemme innenfor religioner. I Europa har munkeordnene og nonenne bært og bevart urtemedisinske tradisjoner. Andre religioner som Norrøn mytologi og naturreligioner har også sine tradisjoner innen urtemedisin.
• Hvert land i Europa her sine urtetradisjoner og sine historiske røtter. Her kommer litt mer om urtemedisin i Norge.

I Norge har folk en nærhet til naturen. De fleste er glade i å gå på ski, gå toppturer, padle i kayak eller tenne bål og koke kaffe i snøværet. Vi har også lange tradisjoner med urter.

Du skal ikke mange hundre år tilbake i tid før Norge var dekket av urtebehandlere. Tilgang til lege var ikke et selvfølge. Både reiseavstand og økonomi kunne være i veien. Da var det lavere terskel for å bruke urter selv, spørre mor, tante eller bestefar. Om det ikke hjalp kanskje det fantes en lokal urtekyndig.

Podcast intervju med Annette Munster, etterkommer av en urtekone

En annen viktig historisk urtemedisiner i Norge var Jens Drægeli (1814-1900)

Jens Drægeli en urtemedisiner i Dyrdal. Han hadde ingen formell trening som lege. Har jobbet fulltid med syke, og bygget sin egen lille sykehus der det var ti sengeplasser. Dette bygget var tatt ned i 2010 på grunn av forfall. Han behandlet en rekke ulike tilstander, og var mest kjent som sårlege.

En lege fra en annen kommune tok Drægeli til retten fordi han behandlet et av hans pasienter. Han ble anklaget for å være kvakksalver. Det var snakk om ei dame med hjerneskader som Drægeli ga en vellykket behandling. Drægeli fikk kun positive vitner og referanser. Han ble frikjent.

Da han pensjonerte seg fikk han en liten pensjon fra kommunen son takk for sin innsats gjennom årene. Da han pensjonerte seg var det satt inn en ny legeposisjon i distriktet. Han er gravlagt ved Bakka kirke, på gravsteinen står det “Jens Drægeli – Sårlege”.

Et nydelig oppslagsverk for Norske urtetradisjoner er “Planter og Tradisjon” av Ove Arbo Høeg.

Se blogg for litt historie til enkelte planter: