Kjerringrokk har vært verdsatt som en nyttevekst i Norge i lang tid. Gjennom historien har Kjerringrokk vært verdsatt som en næringskilde, for nyrer og urinveiene, for ledd og bein og for luftveiene. Kjerringrokk har vært brukt som en sårurt siden Romerne, da Galen skrev om denne bruken.
Men hva er det folk foretrakk å bruke urten til? Da jeg pratet med en gammel dame i Aurland, Sogn og Fjordane, fortalte hun meg at det gikk lang tid mellom legebesøkene i dalen da hun var ung. Hun dro på setra alene fra ung alder, og om hun fikk mageproblemer viste hun hva som hjalp. Hun lagde seg te av Kjerringrokk.
I Russisk folkemedisin at planten ble brukt for hoste flere hundre år siden skriver Zevin og Zevin. Kjerringrokk var sett på som næringsrik og kanskje derfor en støtte for nyrer, bein og ledd. Også Juliette de Bairacli Leavy skrev i «Herbal handbook for everyone» (1966) at Kjerringrokk ble brukt ved urinveisinfeksjon og for å styrke hår, negler og tenner.
Felter og Lloyd skrev i 1898 at planten var fin ved irritasjon i urinveiene som ved en urinveisinfeksjon. Den har vært brukt for barn som tisser på seg om natten. De mente at å juce den og drikke fersk var det beste, men at den tørket godt til te. – «King Americans dispensory».
Det finnes mange ulike arter i plantefamilien, det er lett å plukke feil. Ikke alle typene er like heldige som te. Om du ikke er sikker på hvilken plante det er, kanskje du kan spørre en eldre nabo eller slektning? Det er jo mulig at vedkommende kan mer om planten enn hvordan den ser ut.
Det er mange som kjenner planten som en frilufts alternativ til dopapir eller en vaskekost til kaffekoppen på tur. Den har et bredt spekter bruksområder.
