Søk

Marikaape

Kjerringrokk

Historisk bruk av Kjerringrokk (Equesitum arvense) NB. Bildet er av en annen Eqisetum art, ikke E. arvense.

Kjerringrokk har vært verdsatt som en nyttevekst i Norge i lang tid. Gjennom historien har Kjerringrokk vært verdsatt som en næringskilde, for nyrer og urinveiene, for ledd og bein og for luftveiene. Kjerringrokk har vært brukt som en sårurt siden Romerne, da Galen skrev om denne bruken.

Men hva er det folk foretrakk å bruke urten til? Da jeg pratet med en gammel dame i Aurland, Sogn og Fjordane, fortalte hun meg at det gikk lang tid mellom legebesøkene i dalen da hun var ung. Hun dro på setra alene fra ung alder, og om hun fikk mageproblemer viste hun hva som hjalp. Hun lagde seg te av Kjerringrokk.

I Russisk folkemedisin at planten ble brukt for hoste flere hundre år siden skriver Zevin og Zevin. Kjerringrokk var sett på som næringsrik og kanskje derfor en støtte for nyrer, bein og ledd. Også Juliette de Bairacli Leavy skrev i  «Herbal handbook for everyone» (1966) at Kjerringrokk ble brukt ved urinveisinfeksjon og for å styrke hår, negler og tenner.

Felter og Lloyd skrev i 1898 at planten var  fin ved irritasjon i urinveiene som ved en urinveisinfeksjon. Den har vært brukt for barn som tisser på seg om natten. De mente at å juce den og drikke fersk var det beste, men at den tørket godt til te. – «King Americans dispensory».

Det finnes mange ulike arter i plantefamilien, det er lett å plukke feil. Ikke alle typene er like heldige som te. Om du ikke er sikker på hvilken plante det er, kanskje du kan spørre en eldre nabo eller slektning? Det er jo mulig at vedkommende kan mer om planten enn hvordan den ser ut.

Det er mange som kjenner planten som en frilufts alternativ til dopapir eller en vaskekost til kaffekoppen på tur. Den har et bredt spekter bruksområder.

Bjørk

Historisk bruk av bjørka (Betula alba)

Naturforsker og kloster-leder Hildegard av Bingen (1098-1179) skrev:

Bjørka er et bilde på glede og fruktbarhet. Den er mer varm enn den er kald. Hvis huden på et menneskes kropp begynner å bli rød og får kuler, ta da knoppene, det er treets skudd, og varm dem i solen eller i ilden, ogplaser dem slik, varme, der hvor det gjør vondt, og legg en forbinding over.

  • Hildegard av Bingens urtehage, Genz 2010.

En Russisk bok om tradisjonell Russisk bruk av bjørk:

På russisk kan man si «Vakker/grasiøs som en bjørk» om en fin dame. Denne planten har i mang tid vært brukt for inflammatoriske plager i blære og nyrer. I Russland har man laget kompress med ferske bjørkeblad for å legge direkte på huden der det er reumatiske lidelser.

–  A Russian Herbal, Zevin og Altman, 1997

Peter Conway skriver i sin bok om medisinske trær:

Bjørka har en levealder på mellom 80 og 200 år. Den har vært brukt for reumatiske lidelser og har tradisjonelt til å forebygge gikt utbrudd. Teen har vært drukket ved hudplager som eksem og psoriasis, og ved plager i urinveien som ved en urinveisinfeksjon.

  • Tree medicine : a comprehensive guide to the healing power of over 170 trees, Conway, 2001

Hestehov

Historisk bruk av hestehov (Tussilago farfara)

Denne veksten som springer ut av jorda så fort snøen er borte har vært brukt som hostemedisin før i tiden. Det botaniske navnet Tussilago kommer fra tussi som betyr hoste. Det tok en stund før botanikere forstod at blomsten og bladene er samme plante da bladene dukker opp senere på året (se bildet under). Det er hovedsakelig bladene som har vært brukt i historien.

Lill Granrud skriver i Urteboken (1981):
«Hestehov har vært brukt medisinsk over hele Europa. Først og fremst mot hoste, heshet, halsbetennelse, astma, kikhoste og bronkitt. Men også mot nyre- og gallestein, katarr i magesekken og tarmene.»

Nicholas Culpeper skriver på 1600-tallet:
Grønn juice fra bladene er bra for en tørr hoste. Et stoffstykke vått fra teen av bladene lagt på magen skal ha vært god for betennelser. En sirup fra bladene skal ha vært utmerket til hoste.

Richard Hool skrev i 1918:
Denne planten brukes med fordel i alle tilfeller der det er problemer med lungene. Dens innflytelse er mest merkbar der det er betennelse, sannsynligvis på grunn av store mengder planteslim som beskytter lungene.

Til slutt vil jeg skrive et lite notat om dagens situasjon for den vakre vårblomsten. I dag har det vært isolert alkaloider fra planten, disse heter pyrrolizidinalkaloider. Om man inntar store mengder av planten kan det være farlig for blant annet leveren på grunn av pyrrolizidinalkaloidene. Derfor får man ikke kjøpt hestehov i helsekosten. Man skal for eksempel ikke drikke te av planten flere ganger om dagen hver dag i et halvt år, det blir alt for mye.

NNH-logo

View my profile on linkedin

Certificate BSc (2)

 

cropped-p1000475.jpg

Ta kontakt

Epost: marikaapeurt@gmail.com

Tlf: 96 73 53 75

Kontakt Marikåpe på facebook

Eller lik facebook siden marikåpe 🙂

WordPress.com.

opp ↑