Historisk bruk av hestehov (Tussilago farfara)

Denne veksten som springer ut av jorda så fort snøen er borte har vært brukt som hostemedisin før i tiden. Det botaniske navnet Tussilago kommer fra tussi som betyr hoste. Det tok en stund før botanikere forstod at blomsten og bladene er samme plante da bladene dukker opp senere på året (se bildet under). Det er hovedsakelig bladene som har vært brukt i historien.

Lill Granrud skriver i Urteboken (1981):
“Hestehov har vært brukt medisinsk over hele Europa. Først og fremst mot hoste, heshet, halsbetennelse, astma, kikhoste og bronkitt. Men også mot nyre- og gallestein, katarr i magesekken og tarmene.”

Nicholas Culpeper skriver på 1600-tallet:
Grønn juice fra bladene er bra for en tørr hoste. Et stoffstykke vått fra teen av bladene lagt på magen skal ha vært god for betennelser. En sirup fra bladene skal ha vært utmerket til hoste.

Richard Hool skrev i 1918:
Denne planten brukes med fordel i alle tilfeller der det er problemer med lungene. Dens innflytelse er mest merkbar der det er betennelse, sannsynligvis på grunn av store mengder planteslim som beskytter lungene.

Til slutt vil jeg skrive et lite notat om dagens situasjon for den vakre vårblomsten. I dag har det vært isolert alkaloider fra planten, disse heter pyrrolizidinalkaloider. Om man inntar store mengder av planten kan det være farlig for blant annet leveren på grunn av pyrrolizidinalkaloidene. Derfor får man ikke kjøpt hestehov i helsekosten. Man skal for eksempel ikke drikke te av planten flere ganger om dagen hver dag i et halvt år, det blir alt for mye.